skunse
1. riste, kaste (td ei vogn på ujamn veg)
2. slå imot ein kant p.g.a. rørsle
1. Det skunsar fælt å kjøyre på hòlutt'e vèg'e.
2. Det skunsa så hardt imót an stein'e at ti'hengjaren varte kasta ti' lé's.
- Infinitiv
- skunse
- Presens eintal
-
skunsar
- Presens fleirtal
-
skunse
- Preteritum eintal
-
skunsa
- Preteritum fleirtal
-
skunsa
- Perfektum eintal
-
skunsa
- Imperativ eintal
-
skuns!
- Imperativ fleirtal
-
skunsi!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Gunhild Espetveit (2015)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 30.12.2004
Oppdatert: 20.04.2015
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav T. Åkre
- Registrert av:
-
Svein Jore
(30.12.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(20.04.2015)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(20.04.2015)
- Id fra gammalt system:
- 4132