ørve / yrve
hisse (opp), øse, eggje, gjere huga
bruka i uttrykket ørve opp.
Mi ørvde orman då mi våre små. Du må 'kji yrv' 'an opp mei' nò!
- Infinitiv
- ørve / yrve
- Presens eintal
-
ørvar / yrvar
- Presens fleirtal
-
ørve / yrve
- Preteritum eintal
-
ørvde / yrvde
- Preteritum fleirtal
-
ørvde / yrvde
- Perfektum eintal
-
ørvt / yrvt
- Imperativ eintal
-
ørv / yrv!
- Imperativ fleirtal
-
ørvi / yrvi!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Transitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Gunhild Espetveit (2016)
Grunn for registrering: Ordet har spesiell bøying i høve til nynorsk
Registrert: 27.11.2004
Oppdatert: 27.01.2016
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Jon Kjelleberg
- Registrert av:
-
Svein Jore
(27.11.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(27.01.2016)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(27.01.2016)
- Id fra gammalt system:
- 3569
- Intern kommentar:
- JK har høyrt ørve utan opp i tillegg.
TN: øse, eggje, gjere huga
KKH: Du må kji yrve opp'tt'e såri, nò som det hèv' bigjynt ti' grò.