kvirre
vere i farten, stresse; i samband med arbeid
Sjå også kvirren.
Kjètil kvirra, men fekk líti gjårt. No kvirra da på, så da rukke det førr'ell éli kåm.
- Infinitiv
- kvirre
- Presens eintal
-
kvirrar
- Presens fleirtal
-
kvirre
- Preteritum eintal
-
kvirra
- Preteritum fleirtal
-
kvirra
- Perfektum eintal
-
kvirra
- Imperativ eintal
-
kvirr!
- Imperativ fleirtal
-
kvirri!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Sigurd Brokke (2009)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 18.10.2004
Oppdatert: 21.04.2012
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav T. Åkre
- Registrert av:
-
Svein Jore
(18.10.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(04.03.2009)
- Oppdatert av:
-
Knut K. Homme
(21.04.2012)
- Id fra gammalt system:
- 2831
- Intern kommentar:
- KKH: Svirre, forfjuse seg lett så det vert ikkje så mykje gjort.