snugge
1. lukte; om dyr
2. snuse, luske; om folk
1. Hunden sprang fyre mi å snugga.
2. Det gjekk an kar'e rundt å snugga dèr 'an inkji ha' nåkå å gjère.
- Infinitiv
- snugge
- Presens eintal
-
snuggar
- Presens fleirtal
-
snugge
- Preteritum eintal
-
snugga
- Preteritum fleirtal
-
snugga
- Perfektum eintal
-
snugga
- Imperativ eintal
-
snugg!
- Imperativ fleirtal
-
snuggji!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Gunhild Espetveit (2017)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 17.10.2004
Oppdatert: 07.09.2016
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav T. Åkre
- Registrert av:
-
Svein Jore
(17.10.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(07.09.2016)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(07.09.2016)
- Id fra gammalt system:
- 2715