bløyte

1. bløyte, væte
2. gjere rørd

1. 'U bløytte si brau å stelte si biti mæ smø̀r å ost'e.
2. "'Er æ inkji nåkå som bløyter som féla", sa spilemannen.

Infinitiv
bløyte
Presens eintal
bløyter
Presens fleirtal
bløyte
Preteritum eintal
bløytte
Preteritum fleirtal
bløytte
Perfektum eintal
bløytt
Imperativ eintal
bløyt!
Imperativ fleirtal
bløyti!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Liv Helga Brokke (2016)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (14.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (18.05.2016)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (21.03.2018)
Id fra gammalt system:
2518
Intern kommentar:
SJ: bruka om å bløyte brau