kjýte

1. kyte (invitere til slåsskamp, skryte av seg sjølv)
2. skryte, rose

1. Aslak kjeima å kjýtti så fókk vorte mest'e ræde.
2. Da kjýtte av dei góe lefsó.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Infinitiv
kjýte
Presens eintal
kjýter
Presens fleirtal
kjýte
Preteritum eintal
kjýtte
Preteritum fleirtal
kjýtte
Perfektum eintal
kjýtt
Imperativ eintal
kjýt!
Imperativ fleirtal
kjýti!
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Ingebjørg Vegestog Homme (2015)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Grunn for registrering: Ordet har spesiell bøying i høve til nynorsk
Registrert: 10.10.2004 Oppdatert: 16.05.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Sigurd Brokke
Registrert av:
Svein Jore (10.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (19.11.2014)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (16.05.2018)
Id fra gammalt system:
2422