bǿse seg

arge seg opp; ofte for å utfordre ein annan; gjeld både menneske og dyr

Pusi bǿste seg då 'an såg den stóri hunden.

Infinitiv
bǿse seg
Presens eintal
bǿser seg
Presens fleirtal
bǿse sikkå
Preteritum eintal
bǿste seg
Preteritum fleirtal
bǿste sikkå
Perfektum eintal
bǿst seg
Perfektum fleirtal
bǿst sikkå
Imperativ eintal
bǿs deg!
Imperativ fleirtal
bǿsi dikkå!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2007)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Sigurd Brokke
Registrert av:
Svein Jore (26.09.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (24.01.2007)
Oppdatert av:
Knut K. Homme (25.11.2013)
Id fra gammalt system:
1842