knite
1. greie å flytte på
2. vere viljug til å flytte på
3. røre seg seint
1. Steinen va' så stór'e at mi knita 'ó alli.
2. 'An knita si alli.
3. Det va' såvídt 'an knita si ive tili.
- Infinitiv
- knite
- Presens eintal
-
knitar
- Presens fleirtal
-
knite
- Preteritum eintal
-
knita
- Preteritum fleirtal
-
knita
- Perfektum eintal
-
knita
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Styrer dativ
- Transitivitet
- Transitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Knut K. Homme (2006)
Registrert: 17.09.2004
Oppdatert: 09.11.2016
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde (fritekst):
- Svein Jore
- Registrert av:
-
Svein Jore
(17.09.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(09.01.2006)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(09.11.2016)
- Id fra gammalt system:
- 1375