kjakkjen

Forklåring

person som er masete / fæl til å klage
Sjå også kjakke.

Døme

Èlí va' så kjakkjí at eg líkar inkji å vère i hóp mæ æ. 'An æ så kjakkjen å úlílèg'e.

Hankjønn: kjakkjen
Hokjønn: kjakkjí
Inkjekjønn: kjakkji
Fleirtal: kjakkne
Komparativ: kjakknare
Superlativ: kjakknaste
Bunden
Hankjønn: kjakkni
Ho/inkjekjønn / feirtal: kjakkne
Komparativ hankjønn: kjakknari
Superlativ hankjønn: kjakknasti

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Adjektiv
Emne: Personlege eigenskapar
Innlese av: Knut K. Homme (2006)

E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Registrert: 15.09.2004 Oppdatert: 09.02.2011 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Knut K. Homme
Registrert av:: Svein Jore (15.09.2004)
Korrekturlese av:: Svein Jore (18.01.2006)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (09.02.2011)
Id fra gammalt system:: 1243