ravint'e
1. rask (helst bruka om hest)
2. utolmodig (bruka om hest som er så rask til å kome i gong eller til å bruke krefter, at det er ugreitt)
1. Den førri hesten min va' kalleg ravint'e.
2. Hesten æ så ravint'e at 'an slít'e meg út.
- Hankjønn
- ravint'e
- Hokjønn
-
ravint
- Inkjekjønn
-
ravint
- Fleirtal
-
ravinte
- Komparativ
-
ravintare
- Superlativ
-
ravintaste
- Bunden
-
- Hankjønn
-
ravinti
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
ravinte
- Komparativ hankjønn
-
ravintari
- Superlativ hankjønn
-
ravintasti
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Personlege eigenskapar
, Dyr
- Innlese av
- Knut K. Homme (2006)
Registrert: 15.09.2004
Oppdatert: 12.06.2013
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Sigurd Brokke
- Registrert av:
-
Svein Jore
(15.09.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(23.11.2005)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(12.06.2013)
- Intern kommentar:
- GTH/KKH: Arta, fortfarande, tek fort ut når ein tek taumane, skjot å arbeide med, stundom for mykje. Bruka helst om hestar.