buke
1. skuve, slite tungt
2. i ferd med å verte
1. "Sku' mi prǿve å buke denné steinen útom vègjen?", spúre Torgrím.
2. Det bukar seg ti' úveirs nò.
- Infinitiv
- buke
- Presens eintal
-
bukar
- Presens fleirtal
-
buke
- Preteritum eintal
-
buka
- Preteritum fleirtal
-
buka
- Perfektum eintal
-
buka
- Imperativ eintal
-
buk!
- Imperativ fleirtal
-
bukji!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Transitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Knut K. Homme (2022)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 11.01.2013
Oppdatert: 22.03.2023
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(11.01.2013)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(12.05.2021)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (22.03.2023)
- Id fra gammalt system:
- 11362
- Intern kommentar:
- 2. Torjus Åkre.