Retningslinjer

Registreringsbileta finn du på
http://www.vallemal.no/login.jsp.
Du må ha godkjende initialar og passord for å kome inn i registreringssystemet.
2. Korrekturlese:
Ein eller fleire av deltakarane i talemålsgruppa har stadfest at dette ordet / uttrykket høyrer heime i talemålet i Valle og / eller Hylestad. Leiarane i talemålsgruppa har skriva inn detaljane til ordet / uttrykket og til slutt korrekturlese innhaldet.
3. EMNE:
Det kan ofte vere tvil om kva slag emne eit ord skal leggjast under, og det er ofte at eit ord har fleire tydingar og ulike emne, så det er heilt greitt å ha to/fleire emne på eit ord. Fyrste emne skal då samsvare med fyrste forklåring osb.
4. ORD OG ULIKE FORMER:
Fyrste kolonne med ordet må alltid fyllast ut. Sjølv om ordet ikkje måtte høve i den forma må det setjast inn her, då det er her registrerings-/sorteringssystemet ligg.
5. Verb skal ikkje ha med infinitivsmerket (å) i infinitiv. Uttrykk som byrjar med verb skal heller ikkje ha med infinitivsmerket.
6. Dei ord som i normal nynorsk har stumme konsonantar anten fyrst i, eller inne i ordet, skal ha med dei stumme konsonantane også i talemålsordet. I ord der ein er i tvil om stumkonsonanten skal med eller ikkje, skal stumkonsonanten sløyfast.
Døme på ”stumkonsonantsord”: djup = djúp, godt = godt, gjennom = gjænom, kaldt = kaldt, vegen = vegjen, skjere = skjère, andlet = andlit, blod = blód, halde = halde
Unntak: arbeide = arbeie, blad = blad , bló (fleirtal).
7. Det er ofte tvil om kva for bokstav som skal nyttast, og her fylgjer difor ei liste over ein del ord slik dei skal skrivast:
 andre, 2. = aire (unntak)  arbeid = arbei' - arbei'e  bjørn = bjynn’e
 bord = bórd  born = bonn  braud = brau
 det er = det æ  det har = det hève, hèv’  ein = ein, an, en
 eller = ell’  enn = ’ell  er = æ
 etter (adv) = etti  etter (prep) = ette  far hennar = fair ’enni
 farbror = faibrói (unntak)  for = for  fordi = fordè
 før enn = fyrr’ell / førr’ell  gard = gar’e - garen  god = gó’ / gó’sleg
 godt = godt  gårkveld = gjerkveld  hadde = ha'
 halde = halde  han = ’an  har = have el. hav’ (fleirtal)
 har = hève el. hèv’ (eintal)  har kome = hève kåme  her var = ’er va’
 i går = i gjår  ikkje = inkji, ’kji  ingen = ingjen
 kald = kald'e  kome = kåme  kone = kåne
 kor langt lid det = ko’ langt lí’er  kvar = kverr  lam i fleirtal = lomb
 lang = long (hokjønn)  leggje oss = leggj’ åkkå  lenge = lengji
 livet = lívi  me = mi  med = mæ
 meir = mei’  mor di = moi dí (unntak)  mykje = mykji
 ned = néd  nei = nei  noko = nòkå (trykk), nokå
 nord = nórd  når = fysst  når = itt
 og = å  opp = opp  ord = órd
 oss = åkkå  side = síe, sí’u (fleirtal)  skal = ska’, sku (fleirtal)
 tid = tí' / tí'leg  tidt = tídt - tídare - tídaste  til = ti’
 tjørn = tjynn  to = tvei (hankjønn)  under = unde
 vaske han = vask’ ’an  ved = vé’e  ver = veir
 vert = vare  vilje = vilji  vore = vòri
 å elde = elle - eldi - eldt

Hokjønnssubstantiv som endar på -unn i dativ eintal og - un i bundi form fleirtal skal skrivast med u, og ikkje med o.

Der me seier diftongljoden ao skal det skrivast au.
Der me seier diftongljoden ai skal det skrivast ei. (Unntak: fair, fai--, aire)
Der me seier diftongljoden åy skal det skrivast øy.(Unntak: moir, moi-)

Ord som på normal nynorsk vert skriva med -gi-, -gy-, -gei-, -gøy-, -ski-, -sky-, -skei-, -skøy-, -ki-, -ky-, -kei-, -køy-, skal skrivast med j slik: -gji-, -gjy-, -gjei-, -gjøy-, -skji-, -skjy-, -skjei-, -skjøy-, -kji-, -kjy-, -kjei-, -kjøy-.
8. Ulike skrivemåtar av ”o”-en. (o eller u ). Seier me ordet på talemål plent som på normal nynorsk, skal det stavast som på nynorsk. Seier me ordet på talemål ulikt normal nynorsk skal det skrivast som me seier det. (stutt å-lyd = o, lang å-lyd = å)
(song = song, lomme = lomme, stundom = stundom, rund = rund, hand = hond)
9. Substantiv inkjekjønn, bundi form eintal skal ende på -i. (eit hus - huset = húsi)
Adjektiv som ”endar på -e” i positiv, og ikkje er svarabhaktivokal, skal skrivast med -i. (gjåste = gjåsti)
10. Hankjønnssubstantiv som på nynorsk sluttar på - r i ubundi form eintal, skal skrivast -i. (an/en kåmåri, an/en gjætari)
11. Dei ulike formene av pronomen er skriva inn ferdig under ordklasse pronomen, og skal skrivast slik det kjem fram her.
12. Aksentar skal brukast i samsvar med tabellen til slutt i dette dokumentet. Spesialbokstavar og aksentar som ein ikkje får skriva direkte med aksenttasten, finn du under startmenyen (start - program - tilbehør - systemverktøy - tegnkart).
13. Apostrof (’) skal brukast der det i talemålsuttalen fell vekk ein bokstav eller ei staving fyrst eller sist i eit ord, i høve til normal nynorsk.
For ein del substantiv i ubundi og bundi form fleirtal, kan det kjennast ut som at her burde apostrof då her fell vekk ein bokstav i høve til normal nynorsk - men det skal der ikkje. (fleire kara, dei karan, fleire lǿu, dei lǿun)
14. Lang a, stort sett i hankjønnsord i dativ eintal (i hagen = i hagā), og linne hokjønnsord i bundi form eintal (den visa = den vísā, den kåpa = den kåpā), skal skrivast ā. For å få dette til å verte rett i systemet må dette teiknet registrerast inn som â.
15. Hjelp til å finne ut om verb styrer dativ:
Når eit substantiv eller pronomen står i dativform i tilknyting til eit verb (verbet må stå før substantivet / pronomenet) i ei setning spør du:
”For / til kven + verbalet + subjektet + objektet i setninga?” Døme: "Ti' kvæ gav Svein blómen?" Dersom du kan svare på dette spørsmålet med substantivet / pronomenet som står i dativform – er dette indirekte objekt (omsynsled) Dativforma kjem då på grunn av indirekte objekt, og verbet treng ikkje styre dativ.
Dersom det er irrelevant å svare på dette spørsmålet tyder det på at dativformene kjem på grunn av at verbet styrer dativ. Om det er rett med akkusativ- ellet dativform i kvart einskildt høve, må avgjerast av språkkjensla til personar som har god kjennskap til talemålet.
16. Svarabhaktivokalen (’e ) skal nyttast, Det er substantiv i hankjønn ubundi form eintal (an/enn mann’e), og adjektiv i hankjønnsformi i positiv (an/enn stor’e stein’e). Sterke verb som endar på -e i infinitiv, skal også ha svarabhaktivokal i presens eintal (eg finn’e). Ei hjelp her er å tenkje etter om e-en vert nytta i nynorsk. Dersom e-en ikkje vert nytta i den forma i nynorsk, er det svarabhaktivokal.
-e’en i adjektiv superlativ er ikkje svarabhaktivokal. (sterkaste)
17. Sterke og linne hokjønnssubstantiv som endar på -n både i dativ eintal og bundi form fleirtal (a svòl - den svòlí - dei svòlin - oppi svòlinn, a lǿe - den lǿā - dei lǿun - híti lǿunn), skal skrivast -nn i dativ eintal. Dette for å markere at denne n-en er lenger enn i bundi form fleirtal.
18. Spesielt for enkelte verb: Når verbet kjem som siste ord i ei setning går -e -endinga over til -i. For dei verb dette gjeld, må det hukkast av for denne merknaden i registrerings- / endringsbiletet. Dette gjeld berre verb som har -e-ending i preteritum, og det gjeld ikkje når verbet har med seg / si.
19. Hjelp til å skilje eintal presensforma til verb -ar og -er: dei verb som i preteritum endar på -a, skal ha endinga -ar i presens eintal. Dei andre skal ha -er i presens eintal.
20. I perfektum skal verba registrerast utan hève/have. Hève/have vert lagt til automatisk av dataprogrammet.Verb som har med det refleksive pronomenet seg/si må endrast til sikkå i fleirtal og deg/di/dikkå i imperativ.
21. Berre verb som folk kan gjere skal ha imperativ. Imperativ får utropsteikn automatisk av dataprogrammet, og skal ikkje skrivast inn.
22. Enkelte hankjønnsformer til adjektiv er spesielle. Bundi form eintal endar på -i (den kruppni karen), og superlativforma endar på -asti (den ǿrasti gúten). Desse må fyllast ut i dei aktuelle rutene, og hukkast av for merknad nr 2. Adjektiva som vert gradbøygde med mei’ og meste må også fyllast ut i dei rette rutene, og hukkast av med merknad nr. 1.
23. Adjektiv som endar på -lég'e/-leg i positiv hankjønn, som har ulike former i Valle og Hylestad skal fullt ut skrivast opp som to ulike ord under Vallemål og Hylestadmål.

Her er standard bøygjingsoppsett:
Vallemål
 tuskelèg'e  -lèg  -legt  -lège  -lègare  -lègaste  -lègji  -lège  -lègasti

Hylestadmål
 tuskeleg  -leg  -leg  -leg  -legare  -legaste  -leg  -leg  -legasti

Dei av -lèg’e - adjektiva som vert likt kjønnsbøygde i Valle og Hylestad, har likevel ulik gradbøygjing:
Vallemål
 lǿglèg’e  lǿglègare  lǿglègaste

Hylestadmål
 lǿglèg’e  lǿglegare  lǿglegaste

og må båe førast opp som sjølvstendige ord.
For -leg - adverba gjeld same regel som for adjektiva, som nemnt ovafor. Spesielt for adverb som endar på –leg i positiv: Når adverbet kjem som siste ord i ei setning i positiv form, vert endinga –legt. Det må hukkast av for denne merknaden i registreringsbiletet. NB! I positiv skal alle desse adverba registrerast –leg (utan –t).
24. Uttrykk med fleire ord må i hovudsak leggjast under uttrykk. Bøygjing av dei ulike orda som uttrykket er samansett av, finn ein med linkar til enkelt-orda.
Verb som er avhengige av det refleksive pronomenet seg/si, skal ha med dette under verb, og vert då ikkje uttrykk. NB! Ein del av desse verba skal ha dativforma på pronomenet - si (døme: snú si), og ein del av desse verba skal ha akkusativforma på pronomenet - seg (døme: vaske seg). Me har til no ikkje funne regel på denne varianten. Når forklåringa av eit ord er: ”bruka i uttrykket ---”, skal både forklåringa og dømet på det uttrykket skrivast berre i hop med uttrykket.
25. Uttrykk som i normal nynorsk er skriva i fleire ord, men som me i talemålet dreg i hop til eitt ord, skal berre unntaksvis skrivast i eitt ord.
NB! Det kan ikkje vere to apostrofar etter kvarandre utan ordskilje.
26. Heilt likt skriva talemålsord som har fleire tydingar, og/eller ulik ordklasse, skal skrivast opp og fyllast ut i alle former/tal under kvar ordklasse.
Heilt likt skriva talemålsord som har fleire tydingar under same ordklasse men ulike emne, skal registrerast berre ei gong, og markerast med båe/alle emni og med tyding 1. 2. 3.--- i forklåring, og evt. i døme.
27. Hankjønnsartikkelen skal skrivast slik: Vallemål: an, Hylestadmål: enn. Denne er stort sett bruka i døme og i bilettekst. I staden for å skrive - an/enn bíl’e - så skal det ymsast med å bruke den eine og den hin, og hukkast av for merknad i registrerings- / endringsbiletet. Merknaden ”I Hylestad heiter hankjønnsartikkelen ”enn” og i Valle heiter han ”an”, vil då kome fram kvar gong hankjønnsartikkelen er bruka i den eine forma.
28. FORKLÅRING OG DØME:
I forklåringsfeltet skal teksta starte med liten bokstav, og ikkje slutteikn dersom det vert ei ufullstendig / berre ei setning. Vert det fleire setningar skal alle setningane ha stor bokstav og slutteikn på vanleg måte. ”Sjå også ---” skal starte på ny linje med stor bokstav, ikkje ha kolon og ende med slutteikn.
I dette feltet skal teksta skrivast på normal nynorsk. I dei høve ein tykkjer ein må bruke talemålsordet her, skal det ikkje stå i hermeteikn. Det vil som regel vere linka.

Spesielle skrivemåter i forklåringsfeltet:
Skriv bruka og ikkje brukt.
Bruk lafta bygning/lafting og ikkje timra/timring.
29. Spesiell dialekttyding/-ar av eit ord skal stå som fyrste tyding/-ar. Det er det fyrste dømet som vert lese inn på lydfila.
30. I døme-feltet skal heile setninga/-ane skrivast på talemål. Prøv å bruke døme med ”moderne” innhald, der dette ikkje forkleinar talemålsordet. Her skal stor bokstav og slutteikn på vanleg måte.
31. Utfylling av døme-feltet kan sløyfast når ein vurderar at forklåringa får fram innhaldet i ordet fullt ut.
32. Ha alltid eit operom før og etter skråstrek. Dette tek seg best ut. (klokka/uret - klokka / uret)
33. Utheva / ”feit” skrift har fylgjande kode: <b>teksta som ein vil utheve</b>. Kursiv skrift har fylgjande kode: <i>teksta ein vil ha i kursiv</i>. Understreka skrift har fylgjande kode: <u>teksta ein vil understreke</u>
34. Linkar kan leggjast inn på forklåring og døme. Det gjer ein på fylgjande måte:
Søk opp ordet du vil ha link til, og noter ID-nummeret.
Søk opp ordet der linken skal stå (link frå) og gå inn i registreringsbiletet.
Kode for link: <#n#link>
Forklåring: <# markerar starten på ein link. n er ID-nummeret til ”link til”-ordet. # markerar slutten på ID-nummeret. link - her må du skrive inn ordet/orda som skal vere raudt/raude slik som linken heilt øvst i dette dokumentet. > markerar slutt på linken.

NB! Linkordet treng ikkje vere stava identisk med ordet ein skal linke til, då det er nummeret som identifiserar.
Desse skal linkast i hop:
1. Adjektiv og tilhøyrande adverb med Valle- og Hylestadvariant, og kvart ord merkast med (V) / (H). (4 ord)
2. Adjektiv og tilhøyrande adverb, og motsette (grei’e og úgrei’e). (2 - 4 ord)
3. Substantiv/verb/adjektiv/adverb som har same stamme, og motsette. (2 - 8 ord)
4. Ord som er synonyme, og oppimot synonyme med små nyansar.
5. Ord der det er ein naturleg samanheng mellom orda.
6. Spesielt adjektiva vil med alle desse punkta kunne få svært mange linkar.
Ingen ord bør ha meir enn 7-8 linkar, og dei må då avgrensast med å sjå bort frå punkt 4 og 5.
Linkar frå døma skal berre gå ein veg - frå dømet til oppslagsordet.
35. ANNA:
Hjelp til å skilje adjektiv og adverb:
Adjektiv er eigenskapsord som seier korleis noko er. Adjektiv vert bøygde i grader, kjønn og tal.
Adverb seier når, kvar eller korleis noko vert gjort. Dette gjeld berre måtesadverba.
Adverb vert gradbøygde, men ikkje i kjønn og tal.
Det er ofte at desse orda (spesielt med veir / føre / naturen) kjennest ”adverblege” ut, men likevel er adjektiv, sjølv om dei korkje vert bøygde i kjønn eller tal. Døme: båreskjept, kaldgríni, snjómørkt, avbakkt. Ord som står til verb er adverb, og ord som står til substantiv eller pronomen er adjektiv. (”det” er ofte ubunde pronomen.)
”Finn du ikkje annan passande ordklasse, så er det truleg adverb.”
36. Hjelp til å skilje adverb og preposisjon: Når det kjem pronomen eller substantiv etter ordet er det preposisjon, elles adverb.
37. For å unngå mest mogeleg dobbeltregistrering må regelen vere at den som registrerar inn må sjekke kvart nytt ord, om det er registrera inn frå før, dersom han/ho ikkje er sikker. Det er likevel ikkje noko problem å slette ei registrering.
38. Særnamn skal skrivast slik me uttalar dei, sjølv om dette bryt med rett skrivemåte. I døma skal det nyttast personnamn som vart bruka i Setesdal i førre generasjon.
39. BILETE:
Bilete skal reduserast til ei breidde på max 600 pixlar. og høgde max 600 pixlar.
40. Vokalar:
Vokal Døme
é féle
è gjère
í bíl'e
i vite
ó vóndt
ò Òlav
ú Knút
u fluge
ý býte
y Bykle
ǿ ǿl
ø med aksent til andre kanten hadde det vore relevant å bruke (smør), men denne finst diverre ikkje inne på datamaskina.