mòge

Forklåring

1. få lov til
2. måtte; bruka berre i konjunktiv
3. verte nøydd til
4. måtte, trenge

Døme

1. Eg måtte alli út å ríe i kveld, for eg æ så krímsjúk. Ha' eg mått sète på mæ di? Trú mi ha' mått lånt búí 'enni a hæg?
2. Måtte det gange dikkå godt på túræ!
3. Eg hèv' mått prǿva mange sjúka seiste årí.
4. Må eg út, Knut (altså på do i skuletimane)?

Spel av Har du kommentar til ordet?

Infinitiv: mòge
Presens eintal: må
Presens fleirtal: måge / mòge
Preteritum eintal: måtte
Preteritum fleirtal: måtte
Perfektum eintal: mått

Ordklasse: Verb
Transitivitet: Intransitivt
Bøying: Lint verb
Emne: Anna
Innlese av: Ingebjørg Vegestog Homme (2012)

Registrert: 27.07.2004 Oppdatert: 23.03.2016 Del

Info for innlogga brukar:
Registrert av:: Svein Jore (27.07.2004)
Korrekturlese av:: Svein Jore (17.11.2004)
Oppdatert av:: Knut K. Homme (23.03.2016)
Id fra gammalt system:: 588
Intern kommentar:: Møte 02.02.05: mòge er eldre og måge er nyare form.