knekkje
Forklåring
1. kome over storparten, bruke opp mesteparten 2. knekkje
Døme
1. Nò hav' mi mest'e knekt vetræ! Nò hav' mi knekt mæ slåttæ. Nò hav' mi knekt mæ brauæ. 2. Eg hèv' knekt tvæ nèta, å båe våre tóme.
Infinitiv
knekkje
Presens eintal
knekkjer
Presens fleirtal
knekkje
Preteritum eintal
knekte
Preteritum fleirtal
knekte
Perfektum eintal
knekt
Imperativ eintal
knekk!
Imperativ fleirtal
knekkji!
Registreringsgrunn
Annleis bruk / tyding
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2011)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Grunn for registrering: Ordet har spesiell bøying i høve til nynorsk
Registrert: 02.02.2011
Oppdatert: 09.02.2011
Del
Info for innlogga brukar:
Kjelde:
Sigurd Brokke
Registrert av:
Sigurd Brokke
(02.02.2011)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke
(02.02.2011)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke
(09.02.2011)
Id fra gammalt system:
9792