knekkje

Forklåring

1. kome over storparten, bruke opp mesteparten
2. knekkje

Døme

1. Nò hav' mi mest'e knekt vetræ! Nò hav' mi knekt mæ slåttæ. Nò hav' mi knekt mæ brauæ.
2. Eg hèv' knekt tvæ nèta, å båe våre tóme.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Infinitiv: knekkje
Presens eintal: knekkjer
Presens fleirtal: knekkje
Preteritum eintal: knekte
Preteritum fleirtal: knekte
Perfektum eintal: knekt
Imperativ eintal: knekk!
Imperativ fleirtal: knekkji!

Registreringsgrunn: Annleis bruk / tyding
Ordklasse: Verb
Transitivitet: Transitivt
Bøying: Lint verb
Emne: Anna
Innlese av: Knut K. Homme (2011)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Grunn for registrering: Ordet har spesiell bøying i høve til nynorsk

Registrert: 02.02.2011 Oppdatert: 09.02.2011 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Sigurd Brokke
Registrert av:: Sigurd Brokke (02.02.2011)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (02.02.2011)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (09.02.2011)
Id fra gammalt system:: 9792