snubbelèg'e (V)

1. noko flau
2. stur, furten, skuffa

1. An kan vare snubbelèg'e fysst an hèv' skjemt si út.
2. Jón såg så snubbelèg'e út då 'an tapa.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
snubbelèg'e
Hokjønn
snubbelèg
Inkjekjønn
snubbelegt
Fleirtal
snubbelège
Komparativ
snubbelègare
Superlativ
snubbelègaste
Bunden
 
Hankjønn
snubbelègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
snubbelège
Komparativ hankjønn
snubbelègari
Superlativ hankjønn
snubbelègasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål pga. bøying
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2022)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn
Registrert: 08.04.2010 Oppdatert: 05.12.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav O. Holen
Kjelde (fritekst):
Olav J. Rysstad
Registrert av:
Sigurd Brokke (08.04.2010)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (05.12.2018)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (05.12.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (04.06.2022)
Id fra gammalt system:
9145
Intern kommentar:
KKH: Stur, furten