ri'
1. rist, øvste punkt på eit høgdedrag, rygg i terrenget
2. ritt (om hest)
1. Der æ a ri' som æ så leitt å kjøyre itt det æ hålt. Gaupa låg på a ri' evst' i líinn.
2. Der va' a ri' kverrt år, 'å skjeiæ.
- Ubunden form eintal
- ri'
- Bunden form eintal
-
ri'i
- Dativ eintal
-
ri'æ
- Ubunden form fleirtal
-
ri'
- Bunden form fleirtal
-
ri'í
- Dativ fleirtal
-
ri'ó
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Substantiv
- Kjønn
- Inkjekjønn
- Emne
-
Landskap
, Dyr
- Innlese av
- Knut K. Homme (2011)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 21.11.2009
Oppdatert: 02.02.2011
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav O. Holen
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(21.11.2009)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(02.02.2011)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(02.02.2011)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (25.10.2023)
- Id fra gammalt system:
- 8885