trèkvaksen
1. tjukkfallen, feit
2. storvaksen, sterkleg
1. Sòme kunne vèr' svirpe om da æ trèkvaksne.
2. Svein va' trèkvaksen å nauendi godt ihópkåmen.
- Hankjønn
- trèkvaksen
- Hokjønn
-
trèkvaksí
- Inkjekjønn
-
trèkvaksi
- Fleirtal
-
trèkvaksne
- Komparativ
-
mei' trèkvaksen
- Superlativ
-
mest'e trèkvaksen
- Bunden
-
- Hankjønn
-
trèkvaksni
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
trèkvaksne
- Komparativ hankjønn
-
mei' trèkvaksni
- Superlativ hankjønn
-
mest'e trèkvaksni
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Gunhild Espetveit (2016)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Vert bøygt i kjønn og tal som i positiv form.
Registrert: 06.06.2009
Oppdatert: 23.05.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut Jonson Heddi
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(06.06.2009)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(27.01.2016)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(23.05.2018)
- Id fra gammalt system:
- 8670
- Intern kommentar:
- KKH: Sòme kunne vère svirpe om da æ trèkvaksne.
SB etter KJH, substantiv nr 27, gubbæ, Hybygg-soga: A kåne som æ trekvaksi antel u æ liti ell stor.
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk sylske (slægtskab)", nr 145. Hokjønn: 1. trekvaksi 2. rundvaksi 3. søv 4. drjug. Hankjønn: 1. trekvaksen 2. rundvaksen 3. søvæ 4. drjugæ. Inkjekjønn: 1. trekvaksi 2. rundvaksi 3. søvt 4. drjugt. Substantiv, hokjønn: 1. stabbæ 2. fløkjæ (som a grån) 3. tomheit 4. drygelse (hankjønn).