vétt
1. vette
2. bruka om person som er rask og lett på foten
1. 'Er æ nóg av sògu om vétti å tussa.
2. Kristí sprang som a vétt nær eg spúr' æ om å hente nåkå, 'u va' så spræk å létt í si.
- Ubunden form eintal
- vétt
- Bunden form eintal
-
véttí
- Dativ eintal
-
véttinn
- Ubunden form fleirtal
-
vétti
- Bunden form fleirtal
-
véttin
- Dativ fleirtal
-
véttó
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Substantiv
- Kjønn
- Hokjønn
- Emne
-
Personlege eigenskapar
, Anna
- Innlese av
- Knut K. Homme (2010)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 06.06.2009
Oppdatert: 14.03.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav O. Holen
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(06.06.2009)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(10.03.2010)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(14.03.2018)
- Id fra gammalt system:
- 8651