trumpen
1. vanskeleg framferd ("bryt seg fram"), ugrei, "frutten" (helst bruka om born)
2. uvyrden og med dårleg handlag
1. An trumpen ungji kan lage úgreie i bånestròkjæ.
2. Tór æ så trumpen, 'an brýt'e helst'e sund'e fyst 'an vi' stelle nåkå.
- Hankjønn
- trumpen
- Hokjønn
-
trumpí
- Inkjekjønn
-
trumpi
- Fleirtal
-
trumpne
- Komparativ
-
mei' trumpen
- Superlativ
-
mest'e trumpen
- Bunden
-
- Hankjønn
-
trumpni
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
trumpne
- Komparativ hankjønn
-
mei' trumpni
- Superlativ hankjønn
-
mest'e trumpni
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Gunhild Espetveit (2011)
Vert bøygt i kjønn og tal som i positiv form.
Registrert: 28.03.2009
Oppdatert: 22.11.2011
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav T. Åkre
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(28.03.2009)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(22.11.2011)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(22.11.2011)