òvig'e

1. Om personar: Vrang, vanskeleg, kverulant, omvendt av andre.
Sjå også den òvige drògjí.
2. Om klede og sko: Bakvendt, vrongt.

1. Han lýt allstǿtt vèr' òvig'e, eg trúr 'an gjèrest 'å.
2. Å hav' på si skóne òvigt heite å ver' vrongskódd'e.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
òvig'e
Hokjønn
òvig
Inkjekjønn
òvigt
Fleirtal
òvige
Komparativ
òvigare
Superlativ
òvigaste
Bunden
 
Hankjønn
òvigji
Ho/inkjekjønn / feirtal
òvige
Komparativ hankjønn
òvigari
Superlativ hankjønn
òvigasti
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2005)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Registrert: 25.08.2004 Oppdatert: 27.03.2005
Info for innlogga brukar:
 
Registrert av:
Svein Jore (25.08.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (28.02.2005)
Oppdatert av:
Svein Jore (27.03.2005)
Id fra gammalt system:
844