gravig'e
1. "umetteleg" (person som vil ha meir og meir)
2. nysgjerrig
Somme seier "gravlig'e"
1. Pål æ kalleg gravig'e, 'an unner alli aire.
2. Kverr gong eg kåm heim'tt'e å trefte 'æ Tóre, så va' 'u så gravig.
- Hankjønn
- gravig'e
- Hokjønn
-
gravig
- Inkjekjønn
-
gravigt
- Fleirtal
-
gravige
- Komparativ
-
gravigare
- Superlativ
-
gravigaste
- Bunden
-
- Hankjønn
-
gravigji
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
gravige
- Komparativ hankjønn
-
gravigari
- Superlativ hankjønn
-
gravigasti
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Jon Kjelleberg (2017)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 31.10.2008
Oppdatert: 21.04.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav O. Holen
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(31.10.2008)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(06.02.2017)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(21.04.2018)
- Id fra gammalt system:
- 8230
- Intern kommentar:
- SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning". 218, ungæ, gravligæ, jerugæ, passigæ, nyttugæ: Ungdom, gravligheit, jerugheit, passigheit, nyttugheit.