kjylje
1. brenne kol
2. fyre kraftig i omnen
1. Sméen ha' øydt opp kòli, så 'an laut ti' å kjylje att'e.
2. "Nò må du 'kji kjylje å elle så mi ljóte rýme", sa Taddâk.
- Infinitiv
- kjylje
- Presens eintal
-
kjyl'e
- Presens fleirtal
-
kjylje
- Preteritum eintal
-
kúlde
- Preteritum fleirtal
-
kúlde
- Perfektum eintal
-
kúlt
- Imperativ eintal
-
kjylj!
- Imperativ fleirtal
-
kjylji!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Transitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Arbeid
- Innlese av
- Sigurd Brokke (2008)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 18.09.2008
Oppdatert: 21.04.2012
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Kjelde (fritekst):
- B.K.Rike
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(18.09.2008)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(24.09.2008)
- Oppdatert av:
-
Knut K. Homme
(21.04.2012)
- Id fra gammalt system:
- 8073