fimta

femten; gammal form

I vèt'e hèv' eg vòre fimta gongu på heií å henta vé'e.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Grunntal
fimta
Rekkjetal hankjønn
fimtandi
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Talord
Emne
Tal, mål og vekt
Innlese av
Sigurd Brokke (2008)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 13.12.2007 Oppdatert: 11.03.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde (fritekst):
Torjus Åkre (1897-1990)
Registrert av:
Sigurd Brokke (13.12.2007)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (13.12.2007)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (11.03.2018)
Id fra gammalt system:
7620
Intern kommentar:
SB: Knut Jonson Heddi (1857-1938) i det handskrivne verket sitt, "Hybygg-soga": Ein, ei, eitt. Tvei, tvæ, tvau. Trí, trjå, trjú. Fíre, fjóre, fjògó. Desse er ubøygde: Fem, seks, sjau, åtte, níe, tíe, ellev, toll, tretta, fjórta, fimta, seksta, sjaukja, åkja, níkja, tjúge (stavemåtane til KJH er endra til gjeldande stavemåtar her på www.vallemal.no).