omlòge

Forklåring

1. forandring, forvirring (Hans Ross' ordbok)
2. vier eller tunne bjørker (med greiner) til å leggje på høylasset på langs før ein gjurde det fast med taug

Døme

1. Stògâ va' i ei omlòge.
2. Skógehøytti va' stutt å skjarrt, så omlògun héle det på plass i vínd'e å humputt'e vèg'e.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Ubunden form eintal: omlòge
Bunden form eintal: omlògâ
Dativ eintal: omlògunn
Ubunden form fleirtal: omlògu
Bunden form fleirtal: omlògun
Dativ fleirtal: omlògó

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Substantiv
Kjønn: Hokjønn
Emne: Anna
Innlese av: Sigurd Brokke (2009)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Registrert: 18.10.2007 Oppdatert: 04.02.2009 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Olav O. Holen
Registrert av:: Sigurd Brokke (18.10.2007)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (04.02.2009)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (04.02.2009)
Id fra gammalt system:: 7537