lenten

morosam, skøyen (talar seint og er god til å ordleggje seg)

Taddak va' så lenten å lǿglèg'e at det va' allstǿtt gama å vère i hóp mæ 'an.

Hankjønn
lenten
Hokjønn
lentí
Inkjekjønn
lenti
Fleirtal
lentne
Komparativ
lentnare
Superlativ
lentnaste
Bunden
 
Hankjønn
lentni
Ho/inkjekjønn / feirtal
lentne
Komparativ hankjønn
lentnari
Superlativ hankjønn
lentnasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Jon Kjelleberg (2015)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Bjørgulv Holen (17.07.2007)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (11.06.2014)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (07.12.2016)
Id fra gammalt system:
6795
Intern kommentar:
Sept 14; IVH m.fleire: Gruppa meiner det skal vere an og ikkje o som siste ord i setningdømet. Men det er rett; D'æ gama mæ hó. Jan. 16. BKR skriver om lenten:"Ein som er lenten fere m,ed lentu og teke det lente. Han æ so lenten ti røe. Den som æ lenten ti røe æ goe ti orleie seg. Han brukar aldri sterke uttrykk. Ofte kan ein kje vere viss um kva han meiner med det han sei. Han er småløglege i sitt tal. Ein lyt lese millum linune mange gonger skal ein skjyne det. Det lyt du take lente= t.d. erit arbeid som er tungt eller vant få til um ein ikkje tek det sløgt. Han æ so lenten innmæ gjentunn. Han gjenge lente