tuggjen

Forklåring

1. seinfør, treg
2. vanskeleg (td hengjer seg fast)

Døme

1. 'An æ så tuggjen ti' arbeie at det æ plent vóndt å sjå. Dèt va' a tuggjí kjøtkvinn, 'u vi' alli svægje.
2. Det va' så tuggji få di seige kjø̀ti gjænom kvinní.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Hankjønn: tuggjen
Hokjønn: tuggjí
Inkjekjønn: tuggji
Fleirtal: tuggne
Komparativ: mei' tuggjen
Superlativ: mest'e tuggjen
Bunden
Hankjønn: tuggni
Ho/inkjekjønn / feirtal: tuggne
Komparativ hankjønn: mei' tuggni
Superlativ hankjønn: mest'e tuggni

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Adjektiv
Emne: Anna , Personlege eigenskapar
Innlese av: Gunhild Espetveit (2011)

Registrert: 05.07.2007 Oppdatert: 07.11.2012 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Olav O. Holen
Registrert av:: Sigurd Brokke (05.07.2007)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (22.11.2011)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (08.12.2021)