tuggjen

1. seinfør, treg
2. vanskeleg (td hengjer seg fast)

1. 'An æ så tuggjen ti' arbeie at det æ plent vóndt å sjå. Dèt va' a tuggjí kjøtkvinn, 'u vi' alli svægje.
2. Det va' så tuggji få di seige kjø̀ti gjænom kvinní.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
tuggjen
Hokjønn
tuggjí
Inkjekjønn
tuggji
Fleirtal
tuggne
Komparativ
mei' tuggjen
Superlativ
mest'e tuggjen
Bunden
 
Hankjønn
tuggni
Ho/inkjekjønn / feirtal
tuggne
Komparativ hankjønn
mei' tuggni
Superlativ hankjønn
mest'e tuggni
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Anna , Personlege eigenskapar
Innlese av
Gunhild Espetveit (2011)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad for ord som vert bøygde med mei / mest'e
Registrert: 05.07.2007 Oppdatert: 07.11.2012
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav O. Holen
Registrert av:
Sigurd Brokke (05.07.2007)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (22.11.2011)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (07.11.2012)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (08.12.2021)
Id fra gammalt system:
6650