logn

1. stillvetne; bruka berre i eintal
2. opphald

1. Der æ a logn i åne som mi jamt sitje innmæ.
2. No sitje mi hèra ti' 'er kjæm'e a logn.

Ubunden form eintal
logn
Bunden form eintal
logní
Dativ eintal
logninn
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hokjønn
Emne
Ver og føre , Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Sigurd Brokke (10.04.2006)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (10.04.2006)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (24.08.2015)
Id fra gammalt system:
6176
Intern kommentar:
Torjus J. Nomeland: Stilt som a logn (Miskunnætti)