svive
1. kjensle av å vere ør i hovudet etter å ha svinga rundt fleire gonger; bruka berre i eintal
2. forvirring (oftast p.g.a. dårleg konsentrasjon)
1. Nò hèv' eg svivâ. Vaksne fókk få svintare svivâ 'ell ungan.
2. Eg varte plent i svivunn då eg høyre det fæle som ha' hendt.
- Ubunden form eintal
- svive
- Bunden form eintal
-
svivâ
- Dativ eintal
-
svivunn
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Substantiv
- Kjønn
- Hokjønn
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Sigurd Brokke (2008)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 17.12.2005
Oppdatert: 01.05.2008
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Bjørgulv Holen
- Registrert av:
-
Svein Jore
(17.12.2005)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(30.04.2008)
- Oppdatert av:
-
Bjørgulv Holen
(01.05.2008)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (20.09.2021)
- Id fra gammalt system:
- 5948