anne

gjere ting i tide (minne på, mase på)
bruka i uttrykka anne på, anne seg ti' og det annar på.

'U anna på 'an ti' å lèse mei' på leksun. Moirí anna på dótterí at 'u sille gange mei' på skúli.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Infinitiv
anne
Presens eintal
annar
Presens fleirtal
anne
Preteritum eintal
anna
Preteritum fleirtal
anna
Perfektum eintal
anna
Imperativ eintal
ann!
Imperativ fleirtal
anni!
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Sigurd Brokke (2006)
Registrert: 27.07.2004 Oppdatert: 09.05.2018
Info for innlogga brukar:
 
Registrert av:
Svein Jore (27.07.2004)
Korrekturlese av:
Svein Jore (15.11.2004)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (09.05.2018)
Id fra gammalt system:
591
Intern kommentar:
SB frå KJH, Hybygg-soga, "Verbum å substantivisk syllske" nr 202, annæ (1), Annæ (2): Det fysste æ å gjere a ting i tide, å det aire æ a kvendenamn. SB frå KJH, Hybygg-soga, "Verbum å adjektivisk syllske" nr 207, snikje / snikeleg: Det æ i veste grad å vi' mæ snikbruk hell hævdsbruk vinne eigedomæ, men av enn mei uskullig artæ æ fysst an annar seg fram der an trur nåkå godt æ 'å vangji, så 'an fær det fritt.