ei'gjengd'e
1. bruka om person som helst held seg åleine og vil greie seg sjølv
2. i stand til å gå åleine (gammal nok)
1. "Eg æ ei'gjengd'e", sa Lavrans, han kåm mæ kjý sí ette dèt dei hí ha' reist mæ búskapæ på heií.
2. Eg va' ei'gjengd'e då eg va' rundt tíe år.
- Hankjønn
- ei'gjengd'e
- Hokjønn
-
ei'gjengd
- Inkjekjønn
-
ei'gjengt
- Fleirtal
-
ei'gjengde
- Bunden
-
- Hankjønn
-
ei'gjengdi
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
ei'gjengde
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Liv Helga Brokke (2016)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 08.11.2005
Oppdatert: 13.02.2019
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Bergit Kjetilsdotter Rike
- Registrert av:
-
Svein Jore
(08.11.2005)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(20.04.2016)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(13.02.2019)
- Id fra gammalt system:
- 5679
- Intern kommentar:
- Også kjelde: Lavrans Homme.