sei'fǿr'e
treg, seinfør
Gýró va' så sei'fǿr at 'u varte mest'e alli færig mæ arbeiæ sí.
- Hankjønn
- sei'fǿr'e
- Hokjønn
-
sei'fǿr
- Inkjekjønn
-
sei'fǿrt
- Fleirtal
-
sei'fǿre
- Komparativ
-
mei' sei'fǿr'e
- Superlativ
-
mest'e sei'fǿr'e
- Bunden
-
- Hankjønn
-
sei'fǿri
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
sei'fǿre
- Komparativ hankjønn
-
mei' sei'fǿri
- Superlativ hankjønn
-
mest'e sei'fǿri
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Olav T. Åkre (2014)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Vert bøygt i kjønn og tal som i positiv form.
Registrert: 22.10.2005
Oppdatert: 21.04.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Gunhild Espetveit
- Registrert av:
-
Svein Jore
(22.10.2005)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(18.12.2013)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(21.04.2018)
- Id fra gammalt system:
- 5552
- Intern kommentar:
- SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning". 222, Hokjønn: Rosk, sei, seifør, dragi, org. Hankjønn: Rasskæ, seinæ, seiføræ, dragen, argæ. Subst: Fortgong, langdrag, argskap.