snú

1. pløye grasvoll
2. snu

1. Hèv' du tenkt ti' snú húseteigjæ i vår? Der æ så mykji bunt'e å anna fillegras i voddæ at eg lýt snú ti' haustæ.
2. Eg hèv' alli snútt mi rundt så fórt som eg gjåre då. Snú di, så eg fær sjå deg attâti. Snúi dikkå!

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Infinitiv
snú
Presens eintal
snúr
Presens fleirtal
snú
Preteritum eintal
snúdde
Preteritum fleirtal
snúdde
Perfektum eintal
snútt
Imperativ eintal
snú!
Imperativ fleirtal
snúi!
Registrerings­grunn
Annleis bruk / tyding
Ordklasse
Verb
Styrer dativ
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Gunhild Espetveit (2017)
Grunn for registrering: Ordet har spesiell bøying i høve til nynorsk
Registrert: 11.09.2005 Oppdatert: 29.04.2017
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (11.09.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (07.09.2016)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (29.04.2017)
Intern kommentar:
SJ:dativverb KKH: Der æ så mykji bunt'e å anna fillegras i voddæ at eg lýt snú ti' haustæ.