kjympe seg
1. vere vrang, ikkje ville lyde
2. utfordre til slagsmål
Sjå også kjympen.
1. 'An kjympa seg, å neikta å gjère som eg sa. Kåvan kjympa sikkå då mi sille ti' støyls.
2. Åni kjympa seg, men det varte inkji slagsmål.
- Infinitiv
- kjympe seg
- Presens eintal
-
kjympar seg
- Presens fleirtal
-
kjympe sikkå
- Preteritum eintal
-
kjympa seg
- Preteritum fleirtal
-
kjympa sikkå
- Perfektum eintal
-
kjympa seg
- Perfektum fleirtal
-
kjympa sikkå
- Imperativ eintal
-
kjymp deg!
- Imperativ fleirtal
-
kjympi dikkå!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Jon Kjelleberg (2017)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 10.04.2005
Oppdatert: 29.04.2017
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Sigurd Brokke
- Registrert av:
-
Svein Jore
(10.04.2005)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(01.06.2016)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(29.04.2017)
- Id fra gammalt system:
- 5075