legne

1. når vinden løyar eller stilnar; bruka berre i eintal
2. lefser som er gjennombløytte og ferdige til å kline
3. verte ferdig (om øl som skal ut av gongkjèri)

1. Det plage legne mót kveldæ. Visst inkji vinden legnar, kunne mi alli arbei'e på tòkunn i dag.
2. Fysst an hèv' bløytt lefsun lute da liggje a bil førr'ell an kan klíne.
3. Ǿli æ bæri itt det hèv' legna.

Infinitiv
legne
Presens eintal
legnar
Preteritum eintal
legna
Perfektum eintal
legna
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Emne
Ver og føre
Innlese av
Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (03.02.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (10.04.2006)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (20.05.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (08.12.2021)
Id fra gammalt system:
4525
Intern kommentar:
KKH: ikkje substantiv 2. IHN, JK. 3. Taddeiv Åkre. JK. 27.10.16. BKR: Øle æ bære fysst de hev leggna. Øle lyt leggne. Ølet lyt stande og verta betre