"Skosokk" til å ha utanpå skorne i sterk kulde; rekk bak til hælen. Laga av ull blanda med geiteragg eller kurove og spunne til garn som ein batt med ei loddenål. Sjå også leist'e, laddi og tæse.
Det va' vanleg å brúke lodda i høyskóg, fysst da kjøyre høytti heim'tte av heiinn i fæl'e kjyl'e.
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 21.10.2004 Oppdatert: 10.07.2016 Del
Info for innlogga brukar:
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore
(21.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke
(30.01.2008)
Oppdatert av:
Jon Kjelleberg
(10.07.2016)
Id fra gammalt system:
2859
Intern kommentar:
ein bind'e lodda av ull blanda med geiteragg / kurove og spinn det til garn - nålebinding
Dei sa"Å binde lodda".
JK 10.7.16 BKR skriver: Loddann liknar tåhyttor, men ein hev dei utanpå skorne. Dei rekk att til hælen. Der er ein tveng på kvar side som ein nyter so dei gjeng attum hælen, under ikkjen og på vristen. Loddann brukar ein til ski med vidjebinding. Elles vert loddane jamt bruka um vinteren for vermden helst av kjøyrarar t.d. i høyskog, vedeskog, bjalkeskog o.s.f. Etter gåmålt er l. bundne av raggegarn. Ofte solar ein l med skinn eller tunnt ler.
Lodda Desse loddan hèv' Kjètil Innistog (Ketil A. Homme 1902-1974) brúka så mykji at da æ mest'e útslitne unde sólâ. photo_camera Sigurd Brokke (10.10.2012)
Intern kommentar:
Lodda photo_camera Sigurd Brokke (21.09.2014)
Intern kommentar: Fotografert i Nordi-Brokke hjå Sigurd Brokke.
