grytte

1. opne såvidt; td bok eller kasserolle
2. opne opp (td i leik, ei lue som ein legg ting oppi)
3. slå

1. An måtte alli grytte på rjómen som va' oppå mjåkkjinn, då fekk an så líti smø̀r. Du kan grytte på lòkji nòkå, så det inkji sýe ivi. Eg laut grytte på fyddâ, det va' så varmt.
2. Òlâv grytte på húvâ så mi såge ko der va' oppí.
3. 'An grytte ti' 'ó mæ an stein'e.

Infinitiv
grytte
Presens eintal
grytter
Presens fleirtal
grytte
Preteritum eintal
grytte
Preteritum fleirtal
grytte
Perfektum eintal
grytt
Imperativ eintal
grytt!
Imperativ fleirtal
grytti!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Liv Helga Brokke (2016)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Grunn for registrering: Ordet har spesiell bøying i høve til nynorsk

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (17.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (23.09.2015)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (31.08.2016)
Id fra gammalt system:
2752
Intern kommentar:
Tyding 2 IVH. Tyding 3 Bergit Rike.