brunde
1. vere i brunst; bruka om hanndyr som lagar lydar
2. fare i risskog i vårknípâ
1. Då eg va' i skógjæ, høyre eg nåkå rare lýda, det måtte vère a dýr som brunda.
2. Æ an plent fórlaus'e, lýt an brunde.
- Infinitiv
- brunde
- Presens eintal
-
brundar
- Presens fleirtal
-
brunde
- Preteritum eintal
-
brunda
- Preteritum fleirtal
-
brunda
- Perfektum eintal
-
brunda
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Dyr
- Innlese av
- Knut K. Homme (2007)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 14.10.2004
Oppdatert: 09.04.2013
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Svein Jore
(14.10.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(04.04.2007)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(09.04.2013)
- Id fra gammalt system:
- 2525
- Intern kommentar:
- Tyding 2: O.O.Holen etter K. Gjerden. Ukjent for gruppa.