drjúg'e

1. sjølvsikker, stolt
2. kry
3. dryg
Sjå også syv'e.

1. 'U sit'e så drjúg å vi' vite alt best'e sjåv.
2. 'An varte så drjúg'e fysst da skrøytte av 'ó.
3. Det va' an drjúg'e kass'e eg ha' heim'tt'e.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
drjúg'e
Hokjønn
drjúg
Inkjekjønn
drjúgt
Fleirtal
drjúge
Komparativ
drjúgare
Superlativ
drjúgaste
Bunden
 
Hankjønn
drjúgji
Ho/inkjekjønn / feirtal
drjúge
Komparativ hankjønn
drjúgari
Superlativ hankjønn
drjúgasti
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2010)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Registrert: 12.10.2004 Oppdatert: 01.05.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (12.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (27.05.2009)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (01.05.2018)
Id fra gammalt system:
2461
Intern kommentar:
KKH: Sòme kunne vère svirpe om da æ trèkvaksne. SB etter KJH, substantiv nr 27, Hybygg-soga: A kåne som æ trekvaksi antel u æ liti ell stor. SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk sylske (slægtskab)", nr 145. Hokjønn: 1. trekvaksi 2. rundvaksi 3. søv 4. drjug. Hankjønn: 1. trekvaksen 2. rundvaksen 3. søvæ 4. drjugæ. Inkjekjønn: 1. trekvaksi 2. rundvaksi 3. søvt 4. drjugt. Substantiv, hokjønn: 1. stabbæ 2. fløkjæ (som a grån) 3. tomheit 4. drygelse (hankjønn).
Dialekt døme (for lydfil)
Vallemål