ísflong

isflak

Ísflongjí drív'e att å fram for veir å vind'e.

Ubunden form eintal
ísflong
Bunden form eintal
ísflongjí
Dativ eintal
ísflongjinn
Ubunden form fleirtal
ísflenga
Bunden form fleirtal
ísflengan
Dativ fleirtal
ísflongó
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hokjønn
Emne
Ver og føre
Innlese av
Knut K. Homme (2022)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut Jonson Heddi
Registrert av:
Sigurd Brokke (09.05.2018)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (10.05.2018)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (10.05.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (12.03.2022)
Id fra gammalt system:
15475
Ukjent ord, sikker kjelde
Intern kommentar:
SB frå KJH, Hybygg-soga, "Verbum å adjektivisk syllske" nr 206, flangræ / flangreleg: Det gjere antel det æ han hell hu, som i kjærlegheitsvegjen av ein hell anné grunn inkji vite kvæ dei like å vare då helst'e som a isflong, som driv att å fram for veir å vind, å vare då av liti vær', som a hestskoflong. Han: Flangr'e. Hu: Flong.