SB frå KJH, Hybygg-soga, "Verbum å substantivisk syllske" nr 200, rosæ / ros / rosing, skreppæ: Rosæ æ å tale væl om eit. Rose æ au å måle i rosu. Skreppe æ helst'e å tale sovorne ord som småbonn like, det æ sjella det vare bruka om vaksne. Vårkunne æ a slags smigr mot dyr Skreppe æ a substantiv som æ ein slags Sætisdals-ransel.