druste
1. kvinne som er vent kledd
2. kvinne som er snill og raus
1. 'U æ slig a druste, Birgjitt, å sérs faktegrei.
2. Drustun våre ettetrakta som kjèringimni.
- Ubunden form eintal
- druste
- Bunden form eintal
-
drustâ
- Dativ eintal
-
drustunn
- Ubunden form fleirtal
-
drustu
- Bunden form fleirtal
-
drustun
- Dativ fleirtal
-
drustó
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Substantiv
- Kjønn
- Hokjønn
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Knut K. Homme (2022)
Registrert: 30.03.2018
Oppdatert: 10.05.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut Jonson Heddi
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(30.03.2018)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(10.05.2018)
- Oppdatert av:
- Sigurd Brokke (08.10.2022)
- Ukjent ord, sikker kjelde
- Intern kommentar:
- SB etter KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 16: Drust'e / Drusteleg: Titalandi gongelag å passa raust mæ det u heve i hondó.