úkjúren
1. uvøren, omsynslaus
2. usømeleg
1.Det æ helst'e gútan som æ úkjúrne, inkji så jamt jentun.
2. Såvi va' så úkjúren, å lauga seg tídt nakjen mæ aire såge på.
- Hankjønn
- úkjúren
- Hokjønn
-
úkjúrí
- Inkjekjønn
-
úkjúri
- Fleirtal
-
úkjúrne
- Komparativ
-
úkjúrnare
- Superlativ
-
úkjúrnaste
- Bunden
-
- Hankjønn
-
úkjúrni
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
úkjúrne
- Superlativ hankjønn
-
úkjúrnasti
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Knut K. Homme (2006)
Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn
Registrert: 18.09.2004
Oppdatert: 23.09.2006
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Sigurd Brokke
- Registrert av:
-
Svein Jore
(18.09.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(27.03.2006)
- Oppdatert av:
-
Bjørgulv Holen
(23.09.2006)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (09.12.2020)
- Id fra gammalt system:
- 1504
- Intern kommentar:
- GE seier a úkjúre
(a úkjúre og an úkjúri?)
2. Etter Torjus Åkre.