glupsklèg'e (V)

Forklåring

1. person som ser farleg ut
2. stygt / farleg terreng / plass

Døme

1. Tór såg så glupsklèg'e út då 'an kåm inn.
2. Eg tikje der æ kalleg glupsklegt i Veiåjúvæ.

Hankjønn: glupsklèg'e
Hokjønn: glupsklèg
Inkjekjønn: glupsklegt
Fleirtal: glupsklège
Komparativ: glupsklègare
Superlativ: glupsklègaste
Bunden
Hankjønn: glupsklègji
Ho/inkjekjønn / feirtal: glupsklège
Komparativ hankjønn: glupsklègari
Superlativ hankjønn: glupsklègasti

Ordklasse: Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål: Vallemål pga. bøying
Emne: Personlege eigenskapar , Landskap
Innlese av: Knut K. Homme (2005)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn

Registrert: 18.09.2004 Oppdatert: 08.04.2010 Del

Info for innlogga brukar:
Registrert av:: Svein Jore (18.09.2004)
Korrekturlese av:: Svein Jore (18.04.2005)
Oppdatert av:: Bjørgulv Holen (08.04.2010)
Oppdatert av (ny):: Sigurd Brokke (06.07.2024)
Id fra gammalt system:: 1502