stavlaust

1. gå greitt
2. utruleg (men heilt sikkert)

1. Det gjekk stavlaust detti hèra.
2. Det gjekk stavlaust detti hèra, for eg høyre det av prestæ.

Hankjønn
stavlaust
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2022)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Bergit Kjetilsdotter Rike
Registrert av:
Jon Kjelleberg (10.09.2016)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (23.01.2019)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (23.01.2019)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (04.06.2022)
Id fra gammalt system:
14328
Intern kommentar:
BKR skriver: Å gange stavlaus er det same som å gange utan stav. Men me brukar det ogso i onnor tyding. I Tveitebø segjer dei t.d. :Det gjeng stavlaust sø i bygdinn. Det er folkedrøset om ein ting(noko som er utruleg) som gjeng stavlaust. Dei meine då at det vert fortalt av kven som helst til kven som helst, utan atterhald so då må det vere sikkert.