dreisseleg (H)

Forklåring

sveisen, elegant (bruka om person som går og fører seg på ein sjølvsikker og "stolt" måte)

Døme

Sigríd va' så dreisseleg då 'u gjekk ti' kjyrkje i dei nýe stakkó sí.

Hankjønn: dreisseleg
Hokjønn: dreisseleg
Inkjekjønn: dreisseleg
Fleirtal: dreisseleg
Komparativ: dreisselegare
Superlativ: dreisselegaste
Bunden
Hankjønn: dreisseleg
Ho/inkjekjønn / feirtal: dreisseleg
Komparativ hankjønn: dreisselegaste
Superlativ hankjønn: dreisselegasti

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål: Hylestadmål pga. bøying
Emne: Personlege eigenskapar
Innlese av: Liv Helga Brokke (2016)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Registrert: 23.07.2016 Oppdatert: 07.04.2018 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Bergit Kjetilsdotter Rike
Registrert av:: Bjørgulv Holen (23.07.2016)
Korrekturlese av:: Bjørgulv Holen (23.07.2016)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (07.04.2018)
Id fra gammalt system:: 14241
Intern kommentar:: SB frå KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 128, dreissæ (hankjønn) / dreissæ (hokjønn) / dreisseleg: Han ell' hu som lee vel mykji på lemin i gongjinn ell' arbeid.