blarr'e

1. fremste delen av tunga
2. lyden som sauen lagar (å blarre, blækte)

1. Èg vi' ète blarren, for den æ best'e.
2. Eg høyre enn blarr'e, så sauen må vère nérhendeleg.

Ubunden form eintal
blarr'e
Bunden form eintal
blarren
Dativ eintal
blarræ
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hankjønn
Emne
Dyr
Innlese av
Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Bjørgulv Holen (17.09.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (08.02.2006)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (08.02.2006)
Id fra gammalt system:
1401