blarr'e
1. fremste delen av tunga
2. lyden som sauen lagar (å blarre, blækte)
1. Èg vi' ète blarren, for den æ best'e.
2. Eg høyre enn blarr'e, så sauen må vère nérhendeleg.
- Ubunden form eintal
- blarr'e
- Bunden form eintal
-
blarren
- Dativ eintal
-
blarræ
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Substantiv
- Kjønn
- Hankjønn
- Emne
-
Dyr
- Innlese av
- Knut K. Homme (2006)
Registrert: 17.09.2004
Oppdatert: 08.02.2006
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav T. Åkre
- Registrert av:
-
Bjørgulv Holen
(17.09.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(08.02.2006)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(08.02.2006)