båkk'e

1. liten teig
2. mellomrom mellom to staurar i ei hesje

1. Førr' i tí'inn ha' kverr gar'e sin båkk'e 'å kjyrkjegaræ.
2. An båkk'e va' jamt på trjú stig.

Ubunden form eintal
båkk'e
Bunden form eintal
båkkjen
Dativ eintal
båkkjæ
Ubunden form fleirtal
båkka
Bunden form fleirtal
båkkan
Dativ fleirtal
båkkó
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hankjønn
Emne
Anna
Innlese av
Liv Helga Brokke (2017)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Bergit Kjetilsdotter Rike
Registrert av:
Jon Kjelleberg (20.04.2015)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (16.12.2015)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (03.10.2018)
Id fra gammalt system:
12788
Intern kommentar:
Døme nr 1 er frå Bergit Rike. JK 4.7.16 BKR skriver au: 'N bokke er 'n vegge i eit rom t.d. klavebrikji kadde dei 'n båkke førre. Det va kje a heil kvi, men noko av ei kvi dei kadda 'n båkke. Når t.d. det var ei kvi me sjau grinda ag so trjå av grindo dutte ne sa da "No hev de dutte ne 'n båkke. I gåmo ti ha dei kverr sin gravlute i kjyrkjegaræ. Den kadda dei 'n båkke. Etter Knut O Rike e.. Taddeiv Åkre minnast at Ingebjørg, eller Olav Syga Åkre sa: No måge de kje føre ne båkkjen åkkå. Han tekjest minnast det va kvine dei meinte.