endestav'e
1. enden av ei grenselinje mot vassdrag og mot høghei
2. døden, livets ende
1. D'æ mest'e trúleg at endestaven i a býtelíne va' enn stein'e.
2. "Ja, ja så laut de vare endestaven hass detta", sa 'u om han som kjøyre seg ihèl.
- Ubunden form eintal
- endestav'e
- Bunden form eintal
-
endestaven
- Dativ eintal
-
endestavæ
- Ubunden form fleirtal
-
endestava
- Bunden form fleirtal
-
endestavan
- Dativ fleirtal
-
endestavó
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Substantiv
- Kjønn
- Hankjønn
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Liv Helga Brokke (2016)
Registrert: 19.04.2015
Oppdatert: 14.07.2016
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Bergit Kjetilsdotter Rike
- Registrert av:
-
Jon Kjelleberg
(19.04.2015)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(13.01.2016)
- Oppdatert av:
-
Bjørgulv Holen
(14.07.2016)
- Intern kommentar:
- BR: 2. "Ja, ja så laut de vare endestaven hass detta" skriver Bergit at gome hennar sa då Olav Søbakka ha kjøyrt seg i hel for over 30 år sidan.
- Dialekt døme (for lydfil)
- Hylestadmål