stròke
1. leike; bruka helst om born
2. vere saman som kjærastar
1. Desse bonní stròke så snilt i hóp.
2. Da stròka ihóp i mange år førr'ell da gjipte sikkå.
- Infinitiv
- stròke
- Presens eintal
-
stròkar
- Presens fleirtal
-
stròke
- Preteritum eintal
-
stròka
- Preteritum fleirtal
-
stròka
- Perfektum eintal
-
stròka
- Imperativ eintal
-
stròk!
- Imperativ fleirtal
-
stròkji!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 16.09.2004
Oppdatert: 09.04.2014
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Sigurd Brokke
- Registrert av:
-
Svein Jore
(16.09.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(09.01.2006)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(09.04.2014)
- Id fra gammalt system:
- 1271