daudtǿkjen
tiltakslaus, seinfør, doven
Den daudtǿkni Lidvåren æ inkji mykji hav' mæ fysst det æ dugna'e.
- Hankjønn
- daudtǿkjen
- Hokjønn
-
daudtǿkjí
- Inkjekjønn
-
daudtǿkji
- Fleirtal
-
daudtǿkne
- Komparativ
-
mei' daudtǿkjen
- Superlativ
-
mest'e daudtǿkjen
- Bunden
-
- Hankjønn
-
daudtǿkni
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
daudtǿkne
- Komparativ hankjønn
-
mei' daudtǿkni
- Superlativ hankjønn
-
mest'e daudtǿkni
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Knut K. Homme (2021)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Merknad for ord som vert bøygde med mei / mest'e
Registrert: 21.02.2015
Oppdatert: 30.04.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Bergit Kjetilsdotter Rike
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(21.02.2015)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(30.04.2018)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(30.04.2018)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (30.10.2021)
- Id fra gammalt system:
- 12572
- Intern kommentar:
- SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk sylske (slægtskab)", nr 143. Hokjønn: 1. daumota 2. motlaus 3. dautøki. Hankjønn: 2. motlausæ 3. dautøken. Inkjekjønn: 2. motlaust 3. dautøki. Substantiv: 1. ulyst 2. møe 3. dauheit, dovenskap.